Det verste du har opplevd..

[Flora]

Hva er det verste du har opplevd av svik/bedrag av din tidligere ex/partner? Og hvordan klarte du å komme deg over det ?

I tider der man bruker mer tid enn man burde på å tenke på og dvele ved hva som gikk galt, hva vondt han gjorde meg osv. Så Er det kanskje en trøst for oss å alle å dele sorgene vi en eller annen gang har bært på i forbindelse med et samlivsbrudd/kjærlighetssorg. En delt sorg er en halv sorg som det så fint heter :-)

[MALU]

For mange år siden opplevde jeg at en jeg var sammen med var utro. Tror aldri jeg har vært så sint i hele mitt liv. Trodde faktisk jeg kunne ha vært i stand til å drepe han der og da. Jeg kastet han ut, men først sa jeg noe til han som han aldri kom over: Du finner aldri noen som er like god eller bedre enn meg!! Alle du møter heretter vil du føle er dårligere enn meg!!!

Og det skjedde.

Han har aldri greid å komme over det. Han ringte meg i 10 år og forsøkte å få meg tilbake. Fortsatt ringer han av og til for å høre, men det kommer aldri til å bli aktuelt. Og han sier alltid: Jeg greier aldri å finne noen som er bedre eller like bra som deg. Jeg bare tenker på deg hele tiden hvis jeg møter noen, så jeg greier aldri å gå videre. Etter som jeg vet, er han fortsatt singel.


MALU

[Daysie]

Min aller første kjæreste var sykelig sjalu. Han måtte ha passord på alle tingene mine og sjekket de daglig. Om det så var en liten uskyldig melding av en annen gutt (kunne være hvem som helst) ble det bråk.
Han endte opp med å være den som var utro av oss.

Rart det der og likt som Malu opplevde, han her har ikke gitt seg, enda det har gått 7 år. Prøver stadig nye måter å ta kontakt på.
Jeg kommer over det ganske fort da, var ung og visste vel innerst inne at den fyren der ikke var en jeg kom til å gifte meg med. Men han var jo skråsikker på at jeg var utro bare jeg gikk ut døra, så skjønte egentlig at det handlet om hans issues.

[Flora]

Opprinnelig postet av MALU

For mange år siden opplevde jeg at en jeg var sammen med var utro. Tror aldri jeg har vært så sint i hele mitt liv. Trodde faktisk jeg kunne ha vært i stand til å drepe han der og da. Jeg kastet han ut, men først sa jeg noe til han som han aldri kom over: Du finner aldri noen som er like god eller bedre enn meg!! Alle du møter heretter vil du føle er dårligere enn meg!!!

Og det skjedde.

Han har aldri greid å komme over det. Han ringte meg i 10 år og forsøkte å få meg tilbake. Fortsatt ringer han av og til for å høre, men det kommer aldri til å bli aktuelt. Og han sier alltid: Jeg greier aldri å finne noen som er bedre eller like bra som deg. Jeg bare tenker på deg hele tiden hvis jeg møter noen, så jeg greier aldri å gå videre. Etter som jeg vet, er han fortsatt singel.


MALU

Du kastet vel ikke en forbannelse over han ??

[MALU]

Opprinnelig postet av Flora

Du kastet vel ikke en forbannelse over han ??

Ehhh.. neida..


MALU

[Romerinne]

En ekskjæreste narret meg til å tro at han ville ha barn med meg, jeg turte da omsider å tenke jeg virkelig ville ha barn. Det gikk heldigvis fort opp for meg at han bare sa det og ikke mente det. Han virket som han ga faen og ikke egentlig brydde seg. Da var jeg veldig skuffa. Og forholdet tok slutt også. Jeg har i grunnen vært forskånet for å bli veldig sveket eller bedratt av mine ekser, men har hatt andre opplevelser som ikke har vært noe bra. Men de går nok ikke under tema her.

Det jeg har tatt tyngst var to kjæresteforhold i tenårene som tok slutt helt plutselig. Alt var bra og fint og som lyn fra klar himmel gjorde de det slutt. Skjedde da jeg var 16 og 18 - det kjentes som svik og var helt uforståelig for meg. Jeg brukte lang tid begge ganger på å komme meg videre. Ble noe herdet etter det. Jeg har faktisk aldri opplevd tilsvarende sorgfølelser knyttet til forhold som ble slutt senere.

[Noor.]

Utroskap. Har aldri følt meg så lite verdt som da han jeg var sammen med var utro. Ble rett og slett syk etter jeg fant det ut og måtte ha noen dager hjemme fra jobb.

[Flora]

Opprinnelig postet av Daysie

Min aller første kjæreste var sykelig sjalu. Han måtte ha passord på alle tingene mine og sjekket de daglig. Om det så var en liten uskyldig melding av en annen gutt (kunne være hvem som helst) ble det bråk.
Han endte opp med å være den som var utro av oss.

Rart det der og likt som Malu opplevde, han her har ikke gitt seg, enda det har gått 7 år. Prøver stadig nye måter å ta kontakt på.
Jeg kommer over det ganske fort da, var ung og visste vel innerst inne at den fyren der ikke var en jeg kom til å gifte meg med. Men han var jo skråsikker på at jeg var utro bare jeg gikk ut døra, så skjønte egentlig at det handlet om hans issues.

Var en periode sammen med en som hadde sånn lignende måte å være på. Sjalu og var sikker på at jeg flørtet med alt og alle som gikk på to bein. Veldig slitsomt, så forstår godt at det kan ha vært tøft for deg.

[Flora]

Opprinnelig postet av Romerinne

En ekskjæreste narret meg til å tro at han ville ha barn med meg, jeg turte da omsider å tenke jeg virkelig ville ha barn. Det gikk heldigvis fort opp for meg at han bare sa det og ikke mente det. Han virket som han ga faen og ikke egentlig brydde seg. Da var jeg veldig skuffa. Og forholdet tok slutt også. Jeg har i grunnen vært forskånet for å bli veldig sveket eller bedratt av mine ekser, men har hatt andre opplevelser som ikke har vært noe bra. Men de går nok ikke under tema her.

Det jeg har tatt tyngst var to kjæresteforhold i tenårene som tok slutt helt plutselig. Alt var bra og fint og som lyn fra klar himmel gjorde de det slutt. Skjedde da jeg var 16 og 18 - det kjentes som svik og var helt uforståelig for meg. Jeg brukte lang tid begge ganger på å komme meg videre. Ble noe herdet etter det. Jeg har faktisk aldri opplevd tilsvarende sorgfølelser knyttet til forhold som ble slutt senere.

Det jeg ikke forstår er hvorfor være i et forhold, når man egentlig ikke bryr seg. Han virker som en skikkelig drittsekk! Man bare sier ikke at man vil ha barn med en person når man ikke mener det.

[Flora]

Opprinnelig postet av Noor.

Utroskap. Har aldri følt meg så lite verdt som da han jeg var sammen med var utro. Ble rett og slett syk etter jeg fant det ut og måtte ha noen dager hjemme fra jobb.

Huff, bare tanken på utroskap får meg til å grøsse. Har heldigvis aldri opplevd utroskap selv, men har funnet ut i 2 tilfeller (faktisk!) at jeg var sidespranget til 2 drittsekker som klarte å skjule altfor godt at de var i forhold. Føltes som at de var utro mot meg - det var ikke nok å takle løgnene men sviket som hadde blitt påført både meg og en uskyldig tredje person ..
Tok selvfølgelig og avsluttet det der og da i begge tilfellene, og fikk samtidig så utrolig vondt av den det gikk utover - nemlig de andre damene som så absolutt ikke fortjente å bli behandlet på den måten i det hele tatt..

Tror disse mannfolka at de bare kan få i pose og sekk, kun pga at de har draget på ei dame. Noe så utrolig slemt..