Livsstilsguiden Forum

Livsstilsguiden Forum (http://www.livsstilsguiden.no/forum//index.php)
-   Hva er det? (http://www.livsstilsguiden.no/forum//forumdisplay.php?f=60)
-   -   Englevakt (http://www.livsstilsguiden.no/forum//showthread.php?t=14057)

una 01.06.18 02:50

Englevakt
 
På onsdag var jeg i en nesten ulykke,og sjansen for at jeg kunne sitte her ikveld og skrive var små.Midt i travel rush tid,med høg fart,sluknet bilen min.
Jeg fikk motorstopp. Bilisten bak meg opplevde at bilen hans styrte seg selv ut på siden av veien,for å unngå å treffe meg,Husker godt når bilen suste i høg fart rett forbi meg på høgre siden. sekunder senere fikk jeg komt meg ut av bilen,og utenfor fare om noen traff. Bilisten bak meg var like mye i sjokk over at bilen styrte seg selv for å unngå treff,som han var over å vite at han kunne ha blitt utsatt for ulykke.
slik føles det å ha englevakt...takknemlighet♥

vil gjerne høre fra dere som har opplevd lignende,og kan av den grunn fortsette livet som før. skjønt..,ting blir vel adri som før,blir det vel?..
Una:hjerter:

MALU 01.06.18 16:33

Jeg har opplevd det. Se her:

http://livsstilsguiden.no/forum/show...ighlight=engel

Så bra at det gikk fint med deg!! Det viser at det er noen "der ute" som passer på oss.


MALU :hjerter:

mar 01.06.18 16:40

det hadde vært spennende å hørt om andres opplevelser.Det er faktisk noen som ser etter oss :):hjerter:

una 01.06.18 16:46

Selv de gangene det går galt,hører man historier om at de ikke føler smerte,frykt og annet. Så ja,de som ser etter oss,har nok mange funksjoner.Viktig være takknemlig i slike stunder:hjerter:

MALU 01.06.18 16:58

Jeg er ikke i tvil om at vi har hjelpere.

I fjor da jeg var hos legen, skulle jeg til å gå hjem, da jeg plutselig sier til han: Siden jeg allerede er her, kan du ikke bare ta en celleprøve? Var på vei til å gå derfra og "noe" har antagelig fått meg til å huske at det var ca 4 år siden sist jeg tok sånn prøve. Man skal jo egentlig ta hvert 3. år.

Den prøven viste jo at jeg hadde celleforandring og senere viste det seg at det var kreft. Det var aggresivt også, så hadde jeg gått lenger hadde det antagelig ikke gått så bra som det gjorde. Så for meg er der ingen tvil om at "noe"/"noen" passer på oss. Jeg har jo også både følt og sett hjelpere og engler, så jeg kan ikke klare å tro på noe annet. :jupp:


MALU :hjerter:

SummerTime 01.06.18 17:44

Fint å se ulike opplevelser om "noen som passer på oss".
For endel år tilbake så skulle jeg med barn og mann besøke besteforeldre i nordnorge.Jeg var ikke kommet til meg selv etter fødselen etter siste barn og jeg følte meg temmelig nedtrykt og sliten. Vi stoppet etterhvert på en rasteplass for å ta en pause.Etter kort tid så stoppet det en bil med en familie med to barn. Det var bare oss på rasteplassen denne ettermiddagen.Mitt eldste barn ble glad da det kom noen nye barn han kunne utforske. Foreldrene var langt yngre enn oss og kom straks bort og begynte å snakke på en så trivelig og vennskapelig måte.Kvinnen begynte straks å gi meg noen oppmuntrende ord uten at jeg hadde sagt noe om hva jeg strevde med. Hun sa mange ting som gjorde at jeg kjente at det var noe som løsnet inne i meg.Mannen snakket veldig hyggelig med min mann som om de skulle kjent hverandre svært lenge.Min eldste lekte med barna deres og hadde det så gøy.jeg glemmer aldri denne lille familien som utgjorde så mye godt for oss i denne situasjonen som vi befant oss i.Og sannsynligvis tenkte de aldri over at de hadde vært til en enorm hjelp og støtte.Etter et par timer vinket de og dro videre. Jeg glemmer dem aldri.
Ja jeg tror at denne kontakten ble koblet sammen med noe som er større enn hva jeg er bevisst.Ordene hennes fulgte meg gjennom resten av året og ble en terapi for meg.

Mojo* 01.06.18 19:06

Ja jeg har !
Det er helt klart at noen "holder hånden sin over meg", ellers hadde jeg ikke levd i dag.
Jeg var veldig nære på en fallulykke på gården. Et fritt fall på 8 m rett i betonggulvet ville gått dårlig for min del. Men noe ( noen ) avverget fallet. Jeg hadde ikke unngått fallet bare ved egen hjelp.

Det blir sagt at jeg har to hjelpere. En har fulgt meg fra fødselen av. Den andre er min far. Jeg er takknemlig for den hjelpen jeg får. Og de har litt å henge fingrene i ..for å si det sånn. :)

una 01.06.18 20:03

Sitat:

Opprinnelig postet av SummerTime (Innlegg 155022)
Fint å se ulike opplevelser om "noen som passer på oss".
For endel år tilbake så skulle jeg med barn og mann besøke besteforeldre i nordnorge.Jeg var ikke kommet til meg selv etter fødselen etter siste barn og jeg følte meg temmelig nedtrykt og sliten. Vi stoppet etterhvert på en rasteplass for å ta en pause.Etter kort tid så stoppet det en bil med en familie med to barn. Det var bare oss på rasteplassen denne ettermiddagen.Mitt eldste barn ble glad da det kom noen nye barn han kunne utforske. Foreldrene var langt yngre enn oss og kom straks bort og begynte å snakke på en så trivelig og vennskapelig måte.Kvinnen begynte straks å gi meg noen oppmuntrende ord uten at jeg hadde sagt noe om hva jeg strevde med. Hun sa mange ting som gjorde at jeg kjente at det var noe som løsnet inne i meg.Mannen snakket veldig hyggelig med min mann som om de skulle kjent hverandre svært lenge.Min eldste lekte med barna deres og hadde det så gøy.jeg glemmer aldri denne lille familien som utgjorde så mye godt for oss i denne situasjonen som vi befant oss i.Og sannsynligvis tenkte de aldri over at de hadde vært til en enorm hjelp og støtte.Etter et par timer vinket de og dro videre. Jeg glemmer dem aldri.
Ja jeg tror at denne kontakten ble koblet sammen med noe som er større enn hva jeg er bevisst.Ordene hennes fulgte meg gjennom resten av året og ble en terapi for meg.

Ja,her tror jeg meningen var at de skulle gi deg/dere den beskjeden og ordene du trengte.Flott historie♥

una 01.06.18 20:05

Sitat:

Opprinnelig postet av Mojo* (Innlegg 155024)
Ja jeg har !
Det er helt klart at noen "holder hånden sin over meg", ellers hadde jeg ikke levd i dag.
Jeg var veldig nære på en fallulykke på gården. Et fritt fall på 8 m rett i betonggulvet ville gått dårlig for min del. Men noe ( noen ) avverget fallet. Jeg hadde ikke unngått fallet bare ved egen hjelp.

Det blir sagt at jeg har to hjelpere. En har fulgt meg fra fødselen av. Den andre er min far. Jeg er takknemlig for den hjelpen jeg får. Og de har litt å henge fingrene i ..for å si det sånn. :)

Skulle det bli for mye å gjøre,så tenker jeg de har vikarer og assistenter som stiller opp :)

una 01.06.18 20:12

Sitat:

Opprinnelig postet av MALU (Innlegg 155020)
Jeg er ikke i tvil om at vi har hjelpere.

I fjor da jeg var hos legen, skulle jeg til å gå hjem, da jeg plutselig sier til han: Siden jeg allerede er her, kan du ikke bare ta en celleprøve? Var på vei til å gå derfra og "noe" har antagelig fått meg til å huske at det var ca 4 år siden sist jeg tok sånn prøve. Man skal jo egentlig ta hvert 3. år.

Den prøven viste jo at jeg hadde celleforandring og senere viste det seg at det var kreft. Det var aggresivt også, så hadde jeg gått lenger hadde det antagelig ikke gått så bra som det gjorde. Så for meg er der ingen tvil om at "noe"/"noen" passer på oss. Jeg har jo også både følt og sett hjelpere og engler, så jeg kan ikke klare å tro på noe annet. :jupp:


MALU :hjerter:

Ja,det blir på samme måte som tilfeldigheter. At mange tilfeldigheter nok er settinger skapt av andre i samarbeid med oss selv.Å være på riktig sted til rett tid.
Og i dette tilfelle var det igjen livreddende.


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 12:12.

Powered by vBulletin® Version 3.8.1
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.

Norsk Bokmål oversettelse av: Espen